Prosjektet «Løsdrift i eksisterende fjøs» tar sikte på å utvikle en veileder for etablering av løsdrift med utgangspunkt i eksisterende fjøs. Tilpasninger av eksisterende driftsbygg kan være kostnadsbesparende, gunstig for kulturmiljø, kulturlandskap, jordvern, verdiskaping i distriktene og i ytterste forstand norsk totalberedskap. Målet med veilederen er å løfte frem verdier og muligheter i eksisterende fjøs for å hjelpe flere bønder til å finne løsninger som sikrer videre drift etter 2034. Prosjektgruppen ønsker å komme i kontakt med bønder som har eksempel på god bruk av eksisterende bygg i møte med løsdriftskravet. Prosjektet er initiert og drevet av arkitektkontoret Lille Epoke Arkitekter AS, lokalisert på Lillehammer, og finansiert gjennom Riksantikvaren sin tilskuddsordning for verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet.

Har du lurt på hva vi i Nasjonalt senter for fjellandbruk gjør?

Her kommer en liten oversikt over prosjekter og arrangement vi har deltatt på i 2025. Har du ønsker om et samarbeid med oss i framtida? Det er bare å ta kontakt.

Kva slags vegar finst det for seterbruket framover? Dette og rekrutering er hovudtema for seterkonferansa som skal vera på Røros torsdag 5. - fredag 6. mars 2026. Konferansen er eit samarbeid mellom Norsk seterkultur og Nasjonal senter for fjellandbruk.

Påmelding her

Kravene til dokumentasjon, internkontroll og systematisk forbedringsarbeid øker i hele verdikjeden for mat. Nå tilbyr Fagskolen Innlandet utdanningen Kvalitetsledelse i landbruket – en praksisnær fagskoleutdanning rettet mot bønder og ansatte som vil jobbe mer strukturert med kvalitet, HMS, dyrevelferd og bærekraft i egen drift.

Norsk seterkultur deler kvart år ut ein nasjonal seterpris i samband med årsmøtet. Målet med seterprisen er gje ekstra merksemd til folk som gjer ein særleg innsats for seterdrifta, og som skaper blest om stølsdrifta og seterkulturen i vid forstand.

På nyåret er det søknadsfrist for videregående opplæring. Vi ser for oss at utdanningsvalg kan bli et av temaene rundt kjøkkenbordet, på familieselskap i jula, på nærbutikken og så videre framover. I den forbindelse har NLR og Nasjonalt senter for fjellandbruk spurt fem elever som har valgt naturbruk som studieretning på videregående om hvorfor de har valgt det, og hvorfor de vil anbefale andre å velge naturbruk.

2026 er utnevnt av FN til "International Year of Rangelands and Pastoralist". Nå har Nasjonalt senter for fjellandbruk offisielt tilsluttet seg initiativet. Målet er å synliggjøre viktigheten av beitebruk i hele verden, og de økologiske sammenhengene, praksisene og kunnskapen knyttet til det.

I 2024 søkte Meråker beitelag, Meråker landbrukslag, Meråker sau- og geit og Meråker kommune om midler fra Statsforvalteren til et Fjellandbruksprosjekt. Formålet med prosjektet har vært kunnskapsdeling og kommunikasjon. Hvordan kan vi dele kunnskap og erfaringer om bruken av utmarka som beite til sau, storfe og rein på en god måte som når mange. Tidlig i prosessen ble det konkludert med at bruken av sosiale medier trengte yngre krefter og det ble invitert til en idemyldring blant de yngre i beitenæringa i kommunen. Det siste året har sju ivrige unge mårråkbygger treftes på landbrukskontoret og jobbet iherdig med prosjektet.

Les mer om erfaringer fra prosjektet her.

Nasjonalt senter for fjellandbruk har i samarbeid med NIBIO, Norges Vel, TINE, Norsk Landbruksrådgiving og Norsk seterkultur fått fjellandbruksmidler til et seterprosjekt i 2025-2027.

Prosjektet skal bidra til å styrke seterbrukernes økonomi og kompetanse gjennom faglige arrangementer, både webinarer og fysiske seterfagdager, i 2026 og 2027. Det skal arrangeres fysiske seterfagdager fylkene Buskerud, Telemark, Innlandet og Trøndelag sommerne 2026 og 2027, 7 seterfagdager hvert år.

Eivind Langodden køyrde frå Alvdal i Nord-Østerdalen til Voss for å møte andre unge fjellbønder. – Det er viktig å henge med optimistar, folk med same interesse og mål, seier han.

Årets Ung Fjellbonde ble arrangert i fjellkommunen Voss 29. – 30. november. Det var ca 50 deltakere fra hele landet. Lørdagen var det ulike faginlegg innenfor temaene bygg, oppstart av produksjon, beitekvalitet, utmarksbruk, brattlendt landbruk, støtteordninger og søknader, og økologisk landbruk. På søndag var deltakerne på gårsbesøk på enten tema “sau og mangesysleri” eller “melkekyr: løsdrift, melkerobot og støling. Se bilder fra konferansen.

Driv du gardsbruk i fjellet? Likar du å lage mat og formidle gode historier? Produserer du eigne råvarer? Då er dette sjansen for deg!

Fjellnettverket søkjer engasjerte gardbrukarar til den nye serveringsordninga Bondens bord – ei unik moglegheit til å tilby gjester autentiske matopplevingar heime hos seg sjølv.

Den 14. november arrangerte Fjellandbrukssenteret fjøssafari som dag to av Fjellandbrukskonferansen i Oppdal. Det var en tur med tema storfe og en med tema sau. Formålet med turene var å se smarte fjøsløsninger. Det var 18 deltakere. Se bilder fra turene.

I dag er all hvitløk du finner i norske butikker – selv den som er dyrket her – basert på importert settehvitløk. Det vil et prosjekt ledet av Norges Vel gjøre noe med.

Spørreundersøkelse til utmarksbeitebonden (småfe, rein, storfe) og andre knyttet til utmarksbeitebruk. Målet er å få en bedre forståelse av behov, forventninger og flaskehalser bønder og andre som arbeider i utmarksbeitenæringa opplever.

Spørreundersøkelsen er en del av nettverksprosjektet DIGI-Rangeland, som er et for deling av kunnskap og erfaringer med digitale verktøy – til hjelp for utmarksbeitebonden og andre aktører i utmarka i hele Europa. NIBIO er den norske prosjektpartneren, og nasjonalt senter for fjellandbruk er en av samarbeidspartnerene.

Nasjonalt senter for fjellandbruk ønsker i samarbeid med Norske landbrukstjenester å sette fokus på velferdsordningene i landbruket. Vet du hvilke rettigheter du har? Vet du hva du bør passe på for å sikre deg at du har mulighet til å leie avløsning hvis du blir syk eller lignende? Janne Aagesen fra Norske landbrukstjenester gir oss ei innføring.