Det finnes flere kilder til fakta og tall om fjellandbruket, men det er ikke så mange som bryter ned tallene på kommunenivå. Og det er enda færre som samler fjellkommunene i en kategori. Derfor er det per i dag vanskelig å finne god informasjon uten å måtte gjøre en stor jobb selv med å sammenstille. Dette jobber Nasjonalt senter for fjellandbruk med.

Her er noen fakta om det norske fjellandbruket:

• Per 01.01.2024 er det 71 kommuner som er definert som en fjellkommune

• 1/5 av alle aktive gårdsbruk i landet hører hjemme i fjellområdene.

• Over 90 prosent av jordbruksarealet i fjellandbruket er eng og beite.

• 40 prosent av grasarealet i Sør-Norge dyrkes i fjellbygdene. I tillegg kommer store beitearealer.

• Mellom 20 og 30 % av det grasbaserte husdyrholdet er i denne regionen.

• Fjellkommunene huser cirka 22 prosent av melkekyrne, 22 prosent av ammekyrne, 30 prosent av sauene og 46 prosent av mjølkegeitene i landet.

• Om sommeren slippes husdyr på beite i fjellet også fra andre områder, og det antas at over 1 million sau og over 70 000 storfe beiter i fjellet.

• Produksjon av melk, kjøtt og ull, samt skogsdrift, er altså dominerende basert på naturgrunnlaget i fjellområdene. Mange gårdsbruk driver i tillegg med gårdsturisme, småskala matproduksjon, utleie av jakt- og fiskerettigheter og diverse servicenæringer.

• I fjellet er gårdene med melkekyr gjennomgående mindre enn ellers i landet. Sauebrukene er derimot gjennomgående større i fjellområdene enn ellers i landet.  

• Reindrift er også en viktig del av fjellandbruket.

• I løpet av de siste 50 årene har 3 av 4 gårdsbruk lagt ned driften. Nedgangen er størst i distriktene hvor naturen ikke gir grunnlag for stordrift.

Tallene er hentet fra Nibio og SSB.