Hva er fjellandbruk?
Foto: Bonin
Hva er fjellandbruk?
Fjellandbruket kjennetegnes av at jordbruksarealene ligger høyt over havet og at vekstsesongen er heller kort. De dyrkede arealene er ofte bratte og små, noe som gjør at også avstanden mellom teigene gjerne er lengre. Typisk for fjellandbruket er grasbaserte husdyrproduksjoner med mjølkekyr, kjøttfé og sau. Utmarksbeitene utgjør en viktig del av gårdenes ressursgrunnlag, og mange fjellbønder er helt avhengige av å sende dyra sine til fjells for å avlaste jordene i bygda til vinterfôrproduksjon. Slik er det også med stølsdrifta. Trefjerdeler av stølene i Norge ligger i fjellet der man bruker store beitearealer for mjølkeproduksjon. Utmarksbeitebruken bidrar dermed positivt til selvforsyning og matsikkerhet i Norge. I tillegg til husdyrproduksjonene finner man også kornproduksjon, poteter og frukt og bær i fjellregionen.
Les mer her:
Utvalgskriteriene for “fjellkommune” er ikke knyttet til landbruk, og det er derfor ingen automatikk i at en fjellkommune også er en fjellandbrukskommune, selv om det ofte er slik . Fjellandbruket følger altså ikke kommunegrenser, og det kan ofte være slik at det er fjellandbruk i noen bygder i en kommune, mens landbruket i andre bygder i samme kommune ikke har de samme særtrekkene. Det er også stor variasjon blant bøndene i fjellregionen om de selv oppfatter seg som fjellbonde. Likevel er fjellandbruket stort sett fordelt på fylkene Innlandet, Vestland, Trøndelag, Buskerud, Telemark, Møre og Romsdal, Agder og Rogaland som også er fylkene man finner fjellkommunene i.
Hva er en fjellkommune?
Østlandsforskning gjennomførte i 2010 et arbeid for å definere , avgrense og karakterisere fjellkommuner i Sør-Norge. I dette arbeidet ble en fjellkommune definert som en kommune der mer enn 50 prosent av arealet ligger minst 700 meter over havet, og 600 meter over havet i daværende Nord-Trøndelag. En definisjon der man utelukkende ser på om det er mer eller mindre enn 50 % av kommunens areal som er definert som fjellområde behøver ikke nødvendigvis å gi et riktig inntrykk av kommunesamfunnets avhengighet av fjellområdene. En del kommuner som har store fjellområder og som har felles grense med en fjellkommune ble derfor definert som tilliggende fjellkommune.
Fjellnettverket fikk i 2022 gjennomført en gjennomgang av klassifisering av kommuner som fjellkommuner som følge av endringer i kommunestrukturen i 2020. Det ble samtidig gjort en drøfting av skillet mellom begrepene “fjellkommune” og “tilgrensende fjellkommuner”. Det ble konkludert med at fellesnevneren for alle disse kommunene er avhengigheten av fjellområdene, og at for å ha en entydig kommunikasjon skulle alle disse kommunene heretter omtales som fjellkommuner. Det er etter denne definisjonen 103 fjellkommuner i Norge.
Les mer om kategorisering av fjellkommuner her:
Fjellkommunner - en oppdatering av kategorisering og kartfesting.
Hvem kan motta fjellandbruksmidler?
Gjennom jordbruksavtalen er det avsatt midler til “Områderettet innsats – bærekraftig matproduksjon og verdiskaping i nord og fjellandbruket”. Denne ordningen gjelder for utvalgte fjellkommuner i Tøndelag, Innlandet, Buskerud og Telemark fylke. Les mer her: