Fjellandbruket og jordhelse

Begrepet jordhelse omfavner jordas fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper og handler om jorda sin evne til å opprettholde produktivitet, biologisk mangfold og økosystemtjenester å land. «Jordhelse er jordas evne til å fungere som et levende system, som bidrar til å opprettholde plante- og dyreproduksjon, opprettholde eller forbedre vann- og luftkvalitet, og fremme plante- og dyrehelse. Frisk jord inneholder et mangfold av jordorganismer som bidrar til god plantehelse, danner gunstig samarbeid med planterøtter, resirkulerer næringsstoffer, og gir god jordstruktur med positive ringvirkninger for jordas evne til å holde på vann og næring; og der samlet effekt er gode forhold for planteproduksjon.» (Oversatt fra FAO, 2015) NIBIO POP 10(34)2024.

Tradisjonelt har vi gjerne vurdert jordas egenskaper etter fysisk sammensetting, det vil si partikkelstørrelse og mengde organisk innhold, og kjemisk sammensetting, lager av plantenæringsstoffer. Ettherhvert har det også blitt mer fokus på jordorganismene/jordlivet, og samspillet mellom de ulike bestanddelene i jorda: mineralsk materiale, organisk materiale, biota/jordliv luft og vann.

Ideelt bør jorda forstyrres minst mulig, og ha mest mulig grønt og levende plantedekke størst mulig del av året. I fjellandbruket er det mye eng og beite, noe som reduserer omfanget av bar jord. Samtidig har det etterhvert blitt mye tungt utstyr i jordbruket, og risikoen for jordpakking er stor også i fjellandbruket.