Økonomi og ressurser
Med tanke på de særtrekkene og utfordringene som fjellandbruket har, får man et kostnadsnivå som gjør at landbruket i disse områdene er mindre konkurransedyktig sett i forhold til de fleste andre landbruksområder. Dette gjør fjellandbruket sårbart.
Hvilke særtrekk er det som gjør fjellandbruket så spesielt?
Kort vekstsesong gjør at antallet slåtter reduseres i forhold til lavereliggende areal. I tillegg er det færre muligheter for hva man kan dyrke i fjellet med tanke på plantenes robusthet. Små og bratte arealer stiller et annet krav til maskinparken enn større eiendommer med flate arealer, og med mange små teiger vil det bli en del kjøring mellom arealene. I tillegg er det mange tun som er små og trange i fjellområdene, noe som gir utfordringer ved en eventuell utbygging. Det er ikke så mye plass å bygge ut på, man må se etter smarte løsninger. I fjellandbruket er det små besetninger og hvor mange fortsatt står på bås. Få dyr gir mindre rom for å bygge nytt, det blir vanskeligere å få lønnsomhet i investeringen. I fjellregionen er det ofte lange avstander mellom gården og sentrale knutepunkt. Dette gir økte transportkostnader ved kjøp av driftsmidler og utfordringer med tanke på servicefunksjoner. Mange fjellbønder bruker setra aktivt inn i driften. Her ligger det store fôrressurser som bøndene vet å utnytte. Men i tillegg er det en ekstra lokasjon, med behov for vedlikehold og investeringer. De naturlige stordriftsfordelene er ikke tilstede på samme måte i fjellregionen som i sentrale deler av landbruks-Norge.
Løsdriftskravet
I fellregionen er gårdene med melkekyr generelt mindre enn i andre områder. Kravet om løsdriftsfjøs innen 2024/2034 skaper for mange av brukene i fjellbygdene store økonomiske utfordringer. Allerede da kravet ble kjent i 2004 ble det klart at mange små bruk må legge ned driften dersom ikke gode støtteordninger kommer på plass. Dette har nok vært medvirkende til at mange allerede har lagt ned.
Mindre besetninger gjør utbyggingskostnaden større per kuplass/kvoteliter. Ofte blir den så stor at en investering ikke vil lønne seg. Her har det vært gjennomført et prosjekt ved Høgskolen i Innlandet som går på hvordan finne lønnsomme løsninger ved investeringer i driftsbygninger, spesielt for de som skal bygge mindre løsdriftsfjøs enn 30 båsplasser.
Nasjonalt senter for fjellandbruk sitt webinar om lønnsomme investeringer inn mot løsdriftskravet kan du se her;
Webinar lønnsomme investeringer
Det finnes også informasjon hos andre aktører
Prosjekt Innlandsfjøset (innlandsfjoset.com)
Nytt nettkurs for deg som skal bygge løsdriftsfjøs | Innovasjon Norge
NIBIO Brage: Investeringsbehov innen melkeproduksjon (unit.no)
Landbruksbygg | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)
Klimatiske forhold
Det er stor forskjell på forutsetningene for landbruk avhengig av hvor man er i landet. Blant annet er de klimatiske forholdene ulike. Fjellbygdene har et kaldt klima med kort vekstsesong og lange vintre, og man kan til og med oppleve å få frostnetter på sommerstid. Konsekvensen av dette er at utvalget av hvilke vekster som kan dyrkes begrenses, og det er viktig å ha tilgang til sorter som er tilpasset det røffe klimaet. Avlingspotensialet er også lavere enn under gunstigere klimatiske forhold. Ofte er dyrking av gras enkleste og beste mulighet for å dyrke jorda. Nok en konsekvens som følger av det kalde klimaet, er behovet for gode driftsbygninger.
Topografi
I fjellandbruket finner man ofte små jordlapper, lange avstander mellom jordene og bratte arealer. Dette bidrar også til økte kostnader, samt andre krav til maskinparken enn man typisk finner mange andre steder.
Transportkostnader
Fjellbygdene har lav befolkningstetthet, og ligger som oftest langt fra større handels- og befolkningssentra. Dette kan gi utfordringer i drifta i form av hvor man skal kjøpe inn driftsmidler, selge produkter og sikre servicefunksjoner til gardsdrifta (som veterinær og reparasjon av traktor og redskap i korte og hektiske onner). Logistikkplanlegging må skje på en annen måte enn i mer tettbygde strøk, og den blir mer viktig.
Merverdi på produktene
Et mulig fortrinn som matproduksjon i fjellandbruket har, og som kanskje kan utvikles og utnyttes bedre, er muligheten for å ta ut merverdi på produktene. Kjøtt og melk fra dyr på fjellbeite har kvaliteter som folk kan tenkes å betale noe mer for. Grønt som dyrkes i denne klimasonen har lavere smittepress og kan dyrkes med bruk av mindre bruk av sprøytemidler. Produkter med ordene ‘fjell’ eller ‘seter’ i seg gir positive assosiasjoner, og kan brukes for å indikere kvalitet og en form for eksklusivitet. Satsing på videreutvikling av produkter og merkevarebygging med utgangspunkt i fjellandbruket kan utløse et hittil uutnyttet potensial, men for å utnytte dette potensialet trengs både utprøving og tilføring av ny kunnskap.
Samtidig kan det økende antall hytter og fritidsboliger i noen områder gi et større nærmarked med økende muligheter for å selge gardsmat og andre lokale varer og tjenester.
Bondens marked - smakfull kvalitetsmat!
Selge varer på REKO-ringen — REKO Norge
Analyser
Økonomiske analyser er viktig for å kunne forbedre driftsmåter i fjellandbruket ytterligere, tilpasse drift til endrede økonomiske, teknologiske og klimatiske rammevilkår. Men kanskje det som påvirker mest er investeringer og bruksutbygginger.
Driftsgranskingene i jord- og skogbruk, NIBIOs årlige regnskapsundersøkelse av nærmere 1000 gardsbruk, viser økonomisk status og utvikling i landbruket fordelt på størrelsesgrupper, driftsformer og åtte regioner. Gårdsbruk i fjellbygdene finnes i flere av regionene, sammen med lavereliggende bruk. Det blir ikke utarbeidet egne analyser for landbruket i fjellbygdene.
Driftsgranskingane i jordbruket - alle tabellar - Nibio
Samtidig er det mange samfunns- og miljøverdier knyttet til fjellandbruket.
Kilden - arealinformasjon (nibio.no)
Norsk Landbruksrådgiving har en egen side for økonomi.
Økonomi | Norsk Landbruksrådgiving (nlr.no)