Foreslår flere tiltak for å sikre seterdrifta
I jordbrukets krav til årets jordbruksforhandlinger foreslås flere tiltak for å styrke seterdrifta. Det pekes blant anna på at for å sikre at de små og mellomstore melkebrukene skal kunne fortsette med setring, må det være mulig å investere i begge driftssteder. Jordbrukets forhandlingsutvalg skriver at det må prioriteres investeringsmidler til istandsetting av jordvegen knyttet til setra, og opprustning og utvikling av seteranlegg. Dette inkluderer også infrastruktur som veg, vann og tilkopling til strømnett. Det foreslås derfor at foretak med seterdrift kan gis investeringsstøtte fra Innovasjon Norge til begge driftssteder.
Hjem til setra. Foto: Snorre Haugen
67 % av landets setre ligger i fjellet, og Nasjonalt senter for fjellandbruk har som en del av sin strategi at senteret skal jobbe for å ivareta og styrke seterdrifta i samarbeid med andre relevante aktører.
Nedgangen i antall setre i drift har vært stor ut over 2000-tallet, men er noe stabilisert de siste åra. Oppmerksomheten om seterdrift, betydningen av den og verdiene den ivaretar, får imidlertid stadig større oppmerksomhet og anerkjennelse, nå sist ved at seterdrifta i Norge og Sverige er ført inn på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.
De største utfordringene med seterdrift er ifølge AgriAnalyse sin rapport fra 2020 arbeidsmengde og lønnsomhet hos kumelkprodusentene, mens manglende strømnett var den største utfordringa for geitemelkprodusentene. Undersøkelsen understøtter oppfatningen av at det trengs tiltak både for å styrke driftsøkonomien i seterdrifta og virkemidler som letter investeringskostnadene.
28. april ble Jordbrukets krav overlevert til Landbruks-og matdepartementet. Samlet er årets krav på to milliarder kroner. Bønder er selvstendig næringsdrivende, og det forhandles om rammebetingelser. Dette kravet vil i gjennomsnitt gi en inntektsmulighet på 27 500 kroner pr årsverk for 2026.
Les jordbrukets krav hos Norsk bonde og småbrukarlag.
