Ønsker å styrke satsingen på fjellandbruk og seterdrift

7. mai la staten fram sitt tilbud til årets jordbruksforhandlinger. Avstanden mellom jordbrukets krav og statens tilbud er stort, men et lyspunkt er at staten ønsker å styrke satsingen på fjellandbruk med 2 millioner i 2026 for å prioritere prosjekter som støtter opp om seterbruk. Nasjonalt senter for fjellandbruk fikk i vinter utarbeidet en rapport om utvikling og status i fjellregionen opp mot andre deler av landet. Den synliggjør en del utfordringer som er spesielt store i fjellandbruket, og som gjør fjellandbruket mer sårbart.

Oppigardsetra. Foto: Oppdal kommune

Fjellandbruket bidrar til lokal matproduksjon, noe som er essensielt for å sikre selvforsyning og matsikkerhet, spesielt i krisesituasjoner, 20 % av matproduksjonen i Norge skjer i fjellregionen. Samtidig er det i fjellandbruket små besetninger og en stor andel av kyrne står forstatt på bås. Vekstsesongen er kort, og mange har små og bratte arealer og langs avstander til de servicefunksjonene man trenger, noe som bidrar til høyt kostnadsnivå i forhold til inntjening.

67% av landets seter ligger i fjellregionen, og for mange av gårdene som setrer er seterdrifta avgjørende for å få nok fôrgrunnlag til å drive gården gjennom vinteren. Samtidig medfører seterdrift et ekstra sted hvor man må investere og vedlikeholde.

Les mer om tallgrunnlaget for fjellandbruket.

Staten skriver om fjellandbruk i sitt tilbud:

“Statens forhandlingsutvalg foreslår å styrke satsingen på fjellandbruket med 2 mill. kroner i 2026 for å prioritere prosjekter som støtter opp om seterbruk. Samlet ramme for 2026 er dermed 5 mill. kroner. Satsingen ble i jordbruksoppgjøret i 2024 forlenget til 2027. Trøndelag fylkeskommune forvalter ordningen, og koordinerer satsingen i samarbeid med partnerskapet i berørte fylker (Innlandet, Telemark og Buskerud), og øvrige aktuelle regionale aktører. Det er fortsatt viktig med god dialog med Senter for fjellandbruk i arbeidet. Fylkeskommunene oppfordres til å supplere med egne midler for å styrke satsingen ytterligere.”

Videre ønsker staten en satsing på seterdrift og utmarksbeitebruk.

“Statens tilbud skal bidra til å ivareta Norges forpliktelser i forbindelse med at seterkulturen står på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. Kombinasjonen av investeringstilskudd for gårdene og setrene skal bidra til at denne unike delen av bærekraftig norsk matkultur, som er særlig verdifull i verdenssammenheng, kan leve videre. I Hurdalsplattformen er det nedfelt at regjeringen vil sørge for bedre bærekraft i landbruket, blant annet gjennom økt bruk av utmarksbeite og setring. Prioriteringen av aktiv seterdrift er også med på å bygge opp under satsingen på verdiskaping innen både lokalmat og reiseliv.”

Dette er tiltakene:

− Ny nasjonal tilskuddsordning til setre med melkeproduksjon, 10 mill. kr. Ordningen forvaltes av Landbruksdirektoratet
- 41,1 mill. kroner i økte satser til utmarksbeite
- Økte minstesatser til setring over RMP tilsvarende jordbrukets krav
- Økt bevilgning til SMIL, som bla kan gå til investeringer i seterdrift
- 10 mill. kroner i økt bevilgning til tiltak i beiteområder, til digital teknologi
- 2 mill. kroner i økning til Fjellandbruket, med føring om prioritering av seter

Typiske fjellandbrukspruduksjoner er også nevt i føringene for forvaltningen av IBU-midler i 2026. Tallgrunnlaget for fjellandbruket viser gjennomsnittlig besetningsstørrelse målt i antall melkekyr per bruk ligger på 26 kyr i fjellkommunene. Det er også nevneverdig at andelen båsfjøs ligger på 53% i fjellregionen (45% i Nord-Norge og 47% i landet for øvrig). Valdres skiller seg ut med å ha desidert høyest andel båsfjøs totalt med 77%. Det er kostbart å legge om til løsdrift, og investeringene blir særlig store, skal man holde to driftsenheter. Staten retter særlig fokus på dette (nye føringer i kursiv):

− Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr uten at det medfører krav til økt produksjonsvolum eller besetningsstørrelse.
- Investeringstilskudd til seterfjøs og tilhørende infrastruktur til seterdrift skal prioriteres.

Les hele statens tilbud.