Fjellandbruket og jordbruksoppgjøret 2025
Etter lange forhandlinger inngikk staten og jordbruket ved Norges Bondelag 16. mai en jordbruksavtale på 1,1 milliarder kroner. Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt derimot med staten. Avtalen er rundt 300 millioner kroner høyere en statens tilbud, men 900 millioner kroner lavere enn jordbrukets opprinnelige krav. Nasjonalt senter for fjellandbruk har undersøkt hvordan avtalen påvirker fjellbøndene.
Foto: Thor Christiansen, Telemark
Fjellandbruket bidrar til å sikre selvforsyning og matsikkerhet, spesielt i krisesituasjoner. 20 % av matproduksjonen i Norge skjer i fjellregionen. Samtidig som fjellandbruket er karakterisert av små besetninger, lange avstander, kort vekstsesong og mindre avlinger, er kostnadsnivået som i resten av landet. Norge har et mål om å øke selvforsyningsgraden til 50%. Dette målet kan blant annet oppnås ved å øke bruken av norsk grovfôr. Det er fastslått at en større andel kjøtt og melk kan produseres på beiteressurser som er tilgjengelig i utmarka. Nasjonalt senter for fjellandbruk har derfor undersøkt hva jordbruksavtalen vil ha å si for fjellandbruket.
Partene ble enige om en økt satsing på utmarksbeitebruk og stølsdrift. Regjeringen skriver på sine nettsider at det i avtalen ligger «en kraftfull satsing på setring for å bidra til å ivareta Norges forpliktelser til UNESCO, økt bruk av utmarksbeite og bygge opp under verdiskaping innen lokalmat og reiseliv.» Det skal etableres en ny nasjonal tilskuddsordning til investering i støler med melkeproduksjon. Posten er på 6 millioner kroner, og det er forventet at gårdbrukere med melkeproduksjon på stølen, vil få en halv million kroner til oppgradering av stølen og nødvendig infrastruktur ved en forpliktelse til melkeproduksjon i 10 år. Også minstesatsene til setring over Regionale miljøprogram skal øke: Det ordinære setertilskuddet er for 2025 120.000 kroner fra 4-6 uker og 140.000 kroner for mer enn seks uker for melkeproduksjon med minimum 45 l /dag kumelk, 25 l geitemelk eller 15 l sauemelk. Satsingen på utmark blir tydelig gjennom økningen i utmarksbeitetilskudd, økt avsetning til Tiltak i beiteområdene og områdesatsingen Fjellandbruket. Satsingen på fjellandbruket, som i praksis er regionale og nasjonale fjellandbruksmidler til tiltak og prosjekter, skal økes fra 3 millioner kroner til 4 millioner kroner i 2026.
I sitt krav til staten gjorde faglagene det tydelig at «Grovfôrproduksjonene er bærebjelken i distriktslandbruket og utnytter grasarealer og beiteressurser over hele landet. Sau og ammeku ligger lavest og prioriteres i årets oppgjør.» Slik ble det også i den endelige avtalen. Av husdyrproduksjonene har ammekyr og sau størst vekst frå 2025 til 2026 i kroner per årsverk. Ammekyrbøndene får en økning på 31.700 kroner (29 kyr) og sauebøndene på 25.000 kroner (159 vinterfôra). For referansebrukene i fjellregionen i Sør-Norge blir det tilsvarende en økning på 26.300 kroner fra 409.300 kroner til 435.600 kroner for 155 vinterfôra sau, og for 28 ammekyr er økningen på 25.900 kroner fra 320.400 kroner til 346.300 kroner årsverk. For begge produksjonene heves også satsene for kvalitetstilskuddet og beitetilskuddene.
Melkekubrukene kommer derimot best ut hvis man ser på utviklingen over de siste to årene med en økning på 155.600 kroner siden 2024. I år var økningen på bare 10.400 kroner fra 720.200 kroner til 730.600 krone for referansebrukene med 33 melkekyr. Det blir en økning i driftstilskuddssatsene for geitemelkprodusentene med 20.000 kroner per bruk fra 326.130 kroner til 346.130 kroner. Referansebrukene fra melkegeit med 162 årsgeiter får dermed et inntektsløft på 15.700 kroner fra 745.300 til 761.000 kroner.
Det blir også endringer i midlene til investering og bedriftsutvikling i landbruket (IBU-midlene) med positiv virkning på fjellandbruket. I avtalen står det at «Små og mellomstore bruk skal prioriteres ved tildeling av støtte. Innen melkeproduksjon er det særlig behov for å prioritere fornying av fjøs med inntil 30 kyr uten at det medfører krav til økt produksjonsvolum eller besetningsstørrelse.» i fjellandbruket er besetningene små, og mulighetene for øking i produksjon er begrenset. En stor andel av kyrne står fortsatt på bås, i Valdres har hele 77% av melkebrukene båsfjøs. Her er det stor fare for at mange vil legge ned drifta framfor å investere i løsdriftsfjøs innen løsdriftskravet trer i kraft i 2034. Til det skrives i årets avtale: «Innenfor de ordinære lønnsomhetsvurderingene oppfordres Innovasjon Norge til å utnytte handlingsrommet for tilskuddsutmåling. Det er særlig viktig i fylkene med den høyeste andelen båsfjøs for storfe.»
Gjennom IBU-midlene skal det også gis investeringstilskudd til støler: «Seterfjøs og tilhørende infrastruktur til seterdrift skal prioriteres.»
Nasjonalt senter for fjellandbruk sender årlig sine innspill til jordbruksforhandlingene til faglagene og statens forhandlingsleder. I år la vi særlig vekt på at de grovfôrbaserte husdyrproduksjonene, som bærekraftig ressursnyttelse, trengte et løft. Vi ønsket også en større satsing på stølsdrifta. Vi er derfor svært fornøyde med forhandlingenes utfall.
Les mer om jordbruksavtalen på regjeringen sine nettsider.
Les mer om tallgrunnlaget for fjellandbruket.
