Etter lange forhandlinger inngikk staten og jordbruket ved Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag 16. mai en jordbruksavtale med en ramme på 3,66 milliarder kroner. Avtalen er rundt 460 millioner kroner høyere enn statens tilbud, men 540 millioner kroner lavere enn jordbrukets opprinnelige krav. Avtalen legger opp til økonomisk jamstilling for bonden og etterstreber selvforsyning og matberedskap. Nasjonalt senter for fjellandbruk har undersøkt hvordan avtalen påvirker fjellbøndene.

, med 500 kroner for storfe, 25 kroner for sau, 45 kroner for geit og 85 kroner for hestFjellandbruket i tall

Fjellandbruket bidrar til å sikre selvforsyning og matsikkerhet, spesielt i krisesituasjoner. Mer enn 14% av matproduksjonen i Norge skjer i fjellområdene. Mens bare 5% av befolkningen bor i fjellområdene bidrar fjellandbruket med 21% kumelk, 44% geitemelk, 19% storfekjøtt og hele 32% sauekjøtt til den totale matproduksjonen i Norge. Det betyr at det produseres mye mer mat enn til egen befolkning. I tillegg ligger rundt 67% av landet støler i fjellområdene. Norge har et mål om å øke selvforsyningsgraden til 50%. I dag blir bare 45% av utmarksbeitene utnyttet, noe som betyr at det er et stort potensial til å produsere mer kjøtt og melk på landets egne ressurser. Nasjonalt senter for fjellandbruk har derfor undersøkt hvordan jordbruksavtalen leger opp til mer matproduksjon i fjellet.

Satsing på beitebruk

Partene ble enige om en avtale som gir økt selvforsyning og nasjonal beredskap der satsingen på beitedyr økes samtidig som korn, frukt og grønt får et løft. Ordførere i fjellområdene sto samlet for å påvirke forhandlingene og gi fjellandbruket et tydelig løft. Stølsdrifta blir styrket ved at potten for tilskuddsordning til investering i støler med melkeproduksjon økes til 8 millioner kroner allerede i 2026 og til 11 millioner kroner i 2027. Minstesatsene til setring over Regionale miljøprogram blir økt i år: Det ordinære setertilskuddet blir 130 000 kroner per seter for setring i 4-6 uker og 160 000 kroner per seter for setring i mer enn 6 uker med minimum 45 l /dag kumelk, 25 l geitemelk eller 15 l sauemelk. Mange stølsbrukere satser på bevaringsverdige kuraser. Satsene for bevaringsverdige raser blir økt i 2027, med 500 kroner for storfe, 25 kroner for sau, 45 kroner for geit og 85 kroner for hest. I tillegg er det en gladnyhet at årets avtale vil gi melkeku av bevaringsverdig rase et løft med å utrede og på sikt innføre en egen tilskuddssats.

Satsingen på utmark blir tydelig gjennom økningen i utmarksbeitetilskudd med 250 kroner for kyr, storfe og hest og med 160 kroner for sau, lam, geit og kje. Beitetilskuddet løftes også med 220 kroner for storfe og 40 kroner for småfe. Et eget tilskudd for ku med kalv på beite skal utredes gjennom FoU. I tillegg får bonden nå mer for levert slakt gjennom økte kvalitetstilskudd. For lam under 15 kg blir det en økning på 100 kroner og lam over 15 kilo med hele 225 kroner. Kjeslakt over 5 kg blir økt med 50 kroner mens kjeslakt over 9 kg får ingen økning. Dette for å stimulere til oppfôring av kje fra melkeproduksjon framfor ammegeit. Satsingen på fjellandbruket blir videreført med 4 millioner kroner i 2027. Samtidig skal satsingen utredes for å kartlegge effekten av tiltaket som i dag blir forvaltet av Trøndelag fylkeskommune i samarbeid med fylkene Innlandet, Buskerud og Telemark. Fjellandbruksmidlene skal gå til nasjonale prosjekter innen fjellandbruket og regionale tiltak og arrangement.

Tilskudd til husdyrproduksjoner

Avtalen prioriterer grovfôrbasert husdyrproduksjon og gir et tydelig løft i drifts- og beitetilskudd for å utnytte norske beite- og grasressurser. Likevel viser utregningen for referansebrukene at korn kommer ut med størst vekst fa 2026 til 2027 med nær 110.000 kroner. Av typiske fjellandbruksproduksjoner blant hovedkategoriene følger sau og geit med 94.000 kroner og ammeku med rett under 90.000 kroner. Større bruk med sau og ammeku er blant vinnerne: Bruk med 262 sauer får en inntektsvekst på 124.000 kroner og bruk med 42 ammekyr ligger på 120.000 kroner i vekst.

Satsen for driftstilskudd kjøtt blir økt med 1.700 kroner fra 6- 39 dyr og med 68.000 kroner per bruk med fra 40 dyr. I tillegg blir satsen for driftstilskudd ku- og geitemelk økt med 5.000 kroner i alle soner. Det blir også økning i husdyrtilskudd. For melkegeit blir det et løft med 140 kroner per dyr, sauen blir løftet med 91 kroner per dyr, melkeku blir løftet med 360 kroner for bruk med 1-14 dyr og 320 kroner for bruk med 15-30 dyr. I tillegg får små og mellomstore melkebruk med 1- 23 dyr 1.700 kroner mer per dyr. I tillegg får både melkeku og -geit et løft i pristilskudd for melk. Husdyrtilskuddet for ammeku blir økt med 200 kroner for 1-50 dyr og med 100 kroner fra 51 dyr. Ammegeita er taperen i årets jordbruksoppgjør. Det blir ingen økning i husdyrtilskudd og fra 2027 skal det bli innført et krav om minst 20 mordyr for å få husdyrtilskudd med unntak for den bevaringsverdige rasen kystgeit. I de siste årene har ammegeitproduksjoner hatt en tydelig oppgang, og mange av de mindre brukene i fjellområdene vil bli rammet av kravet.

Andre ordninger

Økning i bunnfradraget fra 6.000 kroner til 11.000 kroner vil påvirke de minste brukene i landet. Besetningsstørrelsen er generelt mindre i fjellområda og dette vil merkes hos mange.

Nasjonalt senter for fjellandbruk har vært engasjert i å fjerne samordningsregelen som fører til kutt i avløsertilskudd ved sykdom og fødsel for gårdbrukere som er i jobb ved siden av gården. Det er veldig positivt av denne regelen nå blir avskaffet ved fødselspermisjon, og det er et viktig tiltak for unge familier og rekruttering til landbruket.

Investerings- og bedriftsutviklingsordningen (IBU-midler)

Senteret har også tatt til orde for å øke potten til de nasjonale investeringsmidlene som forvaltes av Innovasjon Norge. I fjellområdene er det fortsatt mange kyr som stå på bås, stort sett på små og mellomstore bruk. For å kunne satse og bygge fjos om til løsdrift er bøndene helt avhengige av tilskuddsordningen. Nasjonalt senter for fjellandbruk pekte i vårt innspill på viktigheten av maksimal dekningsgrad på 55% for alle søkere. Der er derfor svært positiv at også investeringsmidlene fikk et løft i årets jordbruksoppgjør med 100 millioner. Det vil fortsatt være en økt satsing på ombygging til løsdrift uten krav om å øke besetningsstørrelse. For foretak med stølsdrift kan det fra 2027 gis investeringsstøtte til begge driftssteder, gården og stølen. Maksimalt tilskudd til investeringer i forbindelse med generasjonsskifte for personer under 35 år blir satt til 70% av inntil 3 millioner kostnadsoverslag.

Utfall for referansebrukene i fjellområdene

For referansebrukene i fjellregionen i Sør-Norge blir det etter årets jordbruksforhandlinger en økning på 102.200 kroner per årsverk fra 389.300 kroner til 491.500 kroner for 156 vinterfôra sau. Referansebruk med 29 ammekyr får en økning på 77.600 kroner per årsverk fra 413.100 kroner til 490.700 kroner. Økningen for melkebruk med ku (33 årskyr) i fjellområdene på Østlandet blir på 43.700 kroner per årsverk, i Trøndelag (46 årskyr) blir økningen på 43.800 kroner per årsverk mens økningen på Vestlandet (32 årskyr) blir på 60.700 kroner per årsverk. Melkebruk med 166 årsgeiter får et betraktelig løft med 94.100 kroner per årsverk.

**Landbruksminsiter Nils Kristen Sandtrøen besøker Nasjonalt senter for fjellandbruk.** Fra venstre: Daglig leder Juliana Bonin, Ørdfører i Øystre Slidre kommune Bjarne Budal, landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen, styrelder Nils T. Bjørke, nestleder Kari Randen. Foto: Anders Brabrand

Nasjonalt senter for fjellandbruk og jordbruksforhandlingene

Nasjonalt senter for fjellandbruk har vært aktiv i forbindelse med jordbruksoppgjøret. Det ble gitt innspill til forhandlingspartene med mål om å særlig løfte utmarksbeitebruken. Daglig leder Juliana Bonin hadde innspillsmøter med Bondelaget i fylkene Innlandet, Telemark, Buskerud og Møre og Romsdal. Styreleder Nils T. Bjørke og daglig leder møtte også faglagene sentralt for å gi innspill til forhandlingene. Styremedlem Oskar Tørres Lindstad var aktiv gjennom sin rolle som politiker for Arbeiderpartiet og fylkestingsrepresentant i Trøndelag. Styremedlem Bjørn Olav Søndrol påvirket forhandlingene som nestleder i Innlandet Bondelag og som lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i Vang i Valdres og bidro til et felles opprop fra ordførerne i Innlandet for å styrke fjellandbruket mens forhandlingene gikk inn i sluttfasen. Oppropet ble støttet av Fjellnettverket med daglig leder Kari Randen som også er nestleder i styret til Nasjonalt senter for fjellandbruk.

Nasjonalt senter for fjellandbruk er svært fornøyd med årets jordbruksoppgjør som gir fjellandbruket et tydelig løft.

Mer om jordbruksoppgjøret

Her kan du lese Nasjonalt senter for fjellandbruk sitt innspill til årets jordbruksforhandlinger: Innspill

Les mer om jordbruksavtalen på regjeringen sine nettsider

Les mer om tallgrunnlaget for fjellandbruke

Jordbruksoppgjøret 2026 - En seier for fjellandbruket

Webinar: Oppstart av setring