Sammendrag av gruppearbeid – seterkonferanse Røros

Seterkonferansen “Mange veier til framtida” ble arrangert av Norsk Seterkultur og Nasjonalt senter for fjellandbruk på Røros 5.6. mars 2026. Årets konferanse hadde ekstra fokus på unge som ønsker å overta eller starte opp igjen seterdrift. Derfor hadde konferansen tittelen “Mange veier til framtida”. For å få tilbakemeldinger i vårt videre arbeid for seterkulturen hadde vi et gruppearbeid med fokus på økonomi og rekruttering av nye seterbrukerer. Her kan du lese et sammendrag fra gruppearbeidet.

1. Hvorfor drive med seterdrift i dag?

Deltakerne peker på en kombinasjon av ressursutnyttelse, tradisjon, økonomi og livskvalitet som hovedbegrunnelser for seterdrift.

• Ressurs- og arealbruk

  • Utnyttelse av utmarksbeite og begrensede innmarksressurser

  • Behov for beite i fjellet og oppfyllelse av beitekrav

  • Spare beiter rundt gården og redusere leiejord

• Dyrevelferd og dyrehelse

  • Bedre trivsel for dyr (temperatur, helse, lavere stress)

  • Nærhet og sterkere bånd mellom folk og dyr

  • God råvarekvalitet (kvalitetsmelk)

• Kulturarv og biologisk mangfold

  • Videreføre setertradisjoner, historie og kunnskap

  • Ivareta kulturlandskap og biologisk mangfold

  • Tradisjonsoverføring til yngre generasjoner

• Økonomi og verdiskaping

  • Inntekt gjennom foredling, direktesalg og turisme

  • Skape lokale arbeidsplasser og jobbe lokalt

  • Noen driver også av ideelle grunner, til tross for begrenset lønnsomhet

• Livskvalitet

  • Trivsel for hele familien

  • Meningsfull drift og “bondevelferd”

  • Avveksling og en annen livsrytme

2. Tiltak for å forbedre økonomien på setra

Økonomien er ei viktig forutsetning for forsatt seterdrift, og behovet for økt støtte og bedre verdsetting er gjennomgående.

• Tilskudd og støtteordninger

  • Økt statlig tilskudd (RMP, beitetilskudd, Nofence m.m.)

  • Støtte til bygg, restaurering og vedlikehold

  • Reduserte kostnader til prøver og krav (Mattilsynet)

• Merverdi og marked

  • Foredling av melk og direktesalg

  • Riktig prising av produkter og opplevelser

  • Merkevarebygging av seterprodukter og “ren mat”

  • Utvikling av seterturisme (overnatting, besøk, Bondens bord)

• Rammevilkår

  • Bedre vannforsyning og infrastruktur

  • Forståelse for at lavere avdrått er en del av seterdrifta

  • Anerkjennelse av setra som en viktig natur- og kulturressurs

3. Tiltak for rekruttering av nye seterbrukere

Rekruttering krever bedre økonomi, mer synlighet og kunnskapsoverføring.

• Økonomiske virkemidler

  • Etablerings- og reetableringstilskudd med lav terskel

  • Investeringstilskudd (bygg, melkeproduksjon, bolig)

  • Tilpasning av regelverk for små og mellomstore bruk

  • Rom for moderat produksjon og mindre volum

• Kunnskap, informasjon og formidling

  • Leirskole, åpne seterdager og skolebesøk

  • Kurs, webinarer og seterfagdager

  • Synliggjøring av dyrevelferd og beitefordeler

  • Mer blest i media og aktiv formidling av seterlivet

• Miljø og fellesskap

  • Skape et mer aktivt faglig og sosialt miljø rundt seterdrift

  • Framsnakking av seterdrift som framtidsrettet og meningsfull

Sammendraget er generert med hjelp av KI.